Landhandel i byen

I Stavern

Da jeg var barn, tilbrakte jeg somrene i en dal i fjellene. På gården hadde de også en landhandel. Jeg satt ofte på disken og så på de som kom inn. De kom ned fra fjellene for å handle alt mulig- i EN butikk. Fra taket hang en fluefanger, en slags  papirstrimmel som når den ble trukket ut,  formet seg som en korketrekker med lim på. Fluene surret men det ble det slutt på så snart de kom på fluepapiret. Når kundene handlet, ble tallene skrevet ned for hånd av ekspeditrisen, under hverandre, sirlig,  på en notatblokk. Jeg regnet sammen tallene  i hodet. Deretter tok ekspeditrisen lappen med seg inn på kontoret og jeg hørte regnemaskinen gikk. På strøm dengangen. Det stemte.

Når jeg var alene , kikket jeg på sjokoladene og godteriet. Vi snakket ikke hygiene den gangen. Alt lå åpent i eskene, luften var ren og fluene satt jo på fluepapiret.

Jeg tok aldri en eneste en. De var jo ikke mine.

Hadde jeg tatt en, ville det aldri blitt oppdaget, det var så mange i esken. Men de 10 bud satt spikret siden alt for tidlig i livet. Hvor vi lærte om Johannes døperens hode på et fat, og at om vi ikke gjorde som Gud sa, eller enda verre ikke trodde på ham, så ville vi brenne i helvete. Men i grunnen var det ikke av redsel at jeg ikke tok sjokoladene. Det var ære – en slags intuitiv forståelse av at det ville være et brudd på det jeg sto for. Pluss en økonomisk forståelse. Jeg kunne legge sammen tall, men også fakta: Det de kjøpte inn, måtte selges ut , og det med litt fortjeneste ellers ville ikke regninger kunne betales, og langt mindre noen lønn. Økonomisk logikk for en 7-åring bygget seg opp gjennom å betrakte den komprimerte verden i landhandelen.

50 år senere.2014.

Jeg ble økonom, kanskje ikke så rart. Livet i byen varte mange år. Når barna er store, skal jeg flytte på landet ,tenkte jeg. Det ble ikke akkurat slik. Jeg måtte ta med meg livet på landet til byen.

Noen ganger må vi gjøre en vri, for å komme virkeligheten litt i møte. Der våre beste egenskaper og sterkeste ønsker møter virkeligheten, har vi en sjanse for å lykkes.

 

 Landhandel på nettet.

Verken eller både og, – handleriet er flyttet til byen og til «nettet « – den usynlige verden materialisert gjennom en skjerm. Vi går ikke fra fjellgarden og ned i «bøgda» for å handle. men flytter bare blikket – fra verden og inn i den virtuelle verden.

Har du sansen og blikket, har vi noe å møte det med.

Nettbutikken vår kan ikke gi deg den samme opplevelsen det er å komme inn i landhandelen i Stavern, men du kan sutte litt på det lille sukkertøyet av en butikk som det er – gode produkter og god, personlig service. Vi strekker oss langt for å gjenskape en individuell landhandel – også på nett.